Kirsten Hansteen (1903–1974) var feminist, kommunist, antifascist, fredsforkjemper – og Norges første kvinnelige statsråd. I 1945 ble hun statsråd i samlingsregjeringen. Etter valget samme høst takket hun nei til fornyet tillit fra Einar Gerhardsen. I stedet ble hun en markant opposisjonspolitiker på Stortinget, og etablerte et selvsikkert feministisk miljø i tidsskriftet Kvinnen og tiden – våkne kvinners blad. Hun representerte Norge på den første antifascistiske kvinnekongressen i Paris i 1945, og kjempet for et demokrati der kvinner kunne oppnå reell frigjøring. For Hansteen og den radikale kvinnebevegelsen var fredssaken den viktigste forutsetningen for likestilling. Det var ikke en enkel posisjon å stå i da den kalde krigen kom til Norge.

Biografien om Kirsten Hansteen fyller et viktig tomrom i norsk politisk historie. Den tar leseren med fra de kulturradikale miljøene i mellomkrigstiden, gjennom motstandsarbeidet under andre verdenskrig, gjenoppbyggingen etter 1945, kampen for avkolonisering, arbeidskonflikter og etableringen av NATO – og videre inn i hennes nære relasjoner, vennskap og kjærlighetsliv. Alt fortalt med utgangspunkt i Hansteens tydelige kommunistiske og feministiske ståsted.