Utryddelsesleiren Treblinka ble styrt av .re menn. Franz Stangl var en av dem. I 1974 utga den østerriksk-ungarske journalisten Gitta Sereny boka Ved avgrunnen. Den var basert på dybdeintervjuer med Franz Stangl, hans kone og flere av de ytterst få fangene som overlevde.

Stangl innledet sin «karriere» som politimann i Linz i Østerrike, var delaktig i nazistenes eutanasiprogram som førte til drap på sinnslidende, før han ble kommandant i to av de mest beryktede konsentrasjonsleirene, Treblinka og Sobibor. Etter krigen rømte Stangl ved hjelp av nettverk i den katolske kirken til Brasil. Der bodde han med kone og tre barn - under fullt navn. Han ble funnet av nazijegeren Simon Wiesenthal og arrestert i 1967. Stangl ble stilt for retten i Vest-Tyskland i 1970 og dømt for medvirkning til drap på 900 000 mennesker.

Serenys beretning er drevet av en vilje til å forstå. - Hvordan kan mennesker forvandles til instrumenter for slik grense løs ondskap? Og hvordan kunne ofrene «la seg bli» ofre? Og hvordan kunne resten av verden la det skje uten å reagere?