Det finnes mange teorier om og for praksis. Praksisteorier og hva teoretisering av praksis innebærer har likevel hatt liten plass så langt i lærerutdanningene, hvor det kanskje har vært mest fokus på gapet mellom teori og praksis og behovet for å bygge bro mellom de to.

Denne boken handler om teorien om praksisarkitekturer. En teori som legger til rette for å kunne innta et helhetlig perspektiv til hva som faktisk skjer og hva som former og begrenser en praksis.

Teorien om praksisarkitektur er et verdifullt redskap for å analysere, utvikle og teoretisere, og ser på praksis som sosialt fremfor noe som tilhører eller gjøres av den enkelte. Den kan også fungere på flere nivåer, fra å være et enkelt redskap for å analysere observasjoner i et klasserom og i en skoles organisasjon, til å gjøre dypere analyser av ulike praksiser i det samfunnet og den globale og historiske utviklingen (eller virkeligheten) skolen er en del av.

Boken består av 13 vitenskapelige kapitler som samlet gir et godt grunnlag for å analysere og teoretisere praksis. Primærmålgruppen er studenter i ulike lærerutdanninger på masternivå. I tillegg er boken aktuell for lærere og forskere med interesse for feltet.