Den 1. februar 1947 ble etterretningsagenten, angiveren og torturisten Henry Oliver Rinnan henrettet ved skyting etter å ha blitt dømt til døden for 13 mord, tortur på flere titalls personer og opprulling av tallrike motstandsnettverk. Litt over et år senere ble forhenværende politiinspektør Knut Rød frifunnet ved rettskraftig dom for sin tjeneste i Statspolitiet under okkupasjonen, deriblant for sin rolle under aksjonen mot jødene høsten 1942. Mens det er lite debatt om riktigheten av Rinnans dødsdom, er derimot frifinnelsen av Rød fortsatt svært kontroversiell. Til tross for at de hadde gjort seg skyldige i vidt forskjellige forbrytelser, ble både Rinnan og Rød under landssvikoppgjøret tiltalt etter straffeloven § 86, som gjorde det straffbart å yte «fienden bistand i raad eller daad». Hva var det som gjorde at Rinnan ble dømt til døden, mens Rød ble frikjent? Ved å gå gjennom disse to dommene fra rettsoppgjøret, samt 98 mellomliggende landssviksaker hentet fra bokstaven R. i Liste Nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik, presenterer denne boken en ny og original tilnærming som åpner for en diskusjon om de bakenforliggende årsakene og de moralske dilemmaene knyttet til utfallet av Rød-saken og rettsoppgjøret den inngikk i.