Demokratiske byrom undersøker sammenhengene mellom fysiske byrom og et velfungerende demokrati. Hvilke egenskaper gjør offentlige byrom mer eller mindre «demokratiske», og hva betyr dette for byutviklingsstrategier og planlegging?

Byrommene har alltid vært «demokratisk viktige». De har vært steder hvor det politiske liv har utfoldet seg - gjennom taler, meningsutveksling, demonstrasjoner, aksjoner og ulike former for symbolske handlinger. Selv om mye av den politiske meningsdannelsen nå skjer i media, i virtuelle offentlige og «halvoffentlige» rom, mener mange at det fysiske offentlige rommet har en helt spesiell viktighet for demokratiets helse og fortjener økt oppmerksomhet. Utviklingen av medborgerskap krever at vi utvikler toleranse og aksept for annerledestenkende, og byrommene har derfor en viktig funksjon for å skape samhørighet og inkludering i dagens bysamfunn.

Kompakt byutvikling er sett på som den ideale modellen for bærekraftig byutvikling. Kritikere har påpekt at økt fortetting setter eksisterende byrom under press. Norske planmyndigheter, private utbyggere, urbanister av ulikt slag og byene selv har derfor blitt mer opptatt av byromskvaliteter som premiss for byutvikling. I denne boka drøftes byromsstrategiene og planleggingen, kvalitetene ved og bruken av byrom i et demokratisk perspektiv. Boka bidrar med ny kunnskap om hvordan demokratiske kvaliteter vektlegges i utviklingen av offentlige byrom, og hvordan styringen og bruken av byrommene skjer.

Bokens redaktører er Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein. Øvrige bidragsytere er Jonny Aspen, Sverre Bjerkeset, Marina Hiller Fosshaugen, Siv Ruud Grønningen, Inger Marie Lid, Stian Lied, Don Mitchell, Melissa Murphy, Ingvild Mæhle, Hanna Thuestad, Inger-Lise Saglie og Beata Sirowy.