1990-tallet var preget av optimisme: Den kalde krigen var over, demokratiet hadde seiret og Europa skulle endelig samles. Men utviklingen gikk ikke slik mange håpet. De siste 15–20 årene har optimismen blitt erstattet av utbredt pessimisme.

I samme periode har de brede og moderate folkepartiene i Europa mistet oppslutning og innflytelse på samfunnsutviklingen. Det partipolitiske landskapet er blitt fragmentert, samtidig som populistiske partier og ytre høyre-bevegelser har vokst. Forfatteren viser hvordan disse endringene er et resultat av økt sosial, økonomisk og kulturell polarisering, og av de moderate partienes politiske unnfallenhet.

Mange mener at de moderate folkepartienes tid er over. Forfatteren er uenig: Ikke bare er det mulig å gjenreise disse, det er også nødvendig for å sikre politisk og sosial stabilitet i Europa. Men for at moderate partier på nytt skal klare å bidra til samfunnsbalansen, må de justere egen politikk. I boka angir Skirbekk hvilken retning de bør gå i for å lykkes med dette.

Spørsmålet er ikke om Europa må ta store, helhetlige valg for å sikre sosial og demokratisk bærekraft, ifølge forfatteren. Spørsmålet er hvordan vi møter utfordringene vi står overfor, hvem som legger premissene og hvilke politiske krefter som vil lede an. I dag er det ikke gitt at det er moderate politiske krefter som vil sette kursen.