Dagens forskningsbibliotek lever ikke opp til stereotypien av støvete, stille rom med hysjende bibliotekarer. Snarere er bibliotekene ofte i forkant av den teknologiske utviklingen. Tenkningen om deres samfunnsoppdrag endres, og bibliotekene åpner for nye aktiviteter og oppgaver. Økt åpenhet kan stå som en fellesnevner for disse endringene. Samtidig hefter det en dobbelthet ved honnørordet «åpenhet», en dobbelthet som er en grunntone i denne boka.

De ni kapitlene utforsker endringene i forskningsbibliotekene fra forskjellige faglige og metodiske ståsteder. Vi får lese om dilemmaene digitalisering av tidsskrift og bøker bringer med seg, Nasjonalbibliotekets legitimeringsarbeid, minoritetskilders problematiske plass i nasjonale samlinger, nye innretninger som skrivesentre i forskningsbibliotek, tverrfaglighet i bibliotekundervisningen, universitetsbibliotek som fysisk sted, den disiplinerende atmosfæren bibliotekbrukerne søker og om biblioteket som arena for trøst og støtte.

Det åpne bibliotek vil være en viktig ressurs for alle som er interessert i de mange endringene som pågår i forskningsbibliotekene, og hvordan disse påvirker og påvirkes av større endringer i universitets- og høgskolesektoren og kultur- og kunnskapspolitikken.