I denne antologien skriver forskere frem ulike innganger, metoder og problemstillinger knyttet til barnehageforskningens metodologiske mangfold. Metoder og forskningsspråk utforskes og ut-vikles i møte med ulike teorier i et kvalitativt og post-kvalitativt landskap.

Gjennom antologiens ulike tekster ut-vikles tenkning om og med forskningsetikk, observa(k)sjon, forskningens ubehag, a-r-t-ografi, statistikkstrikk, materialdans, pustende plasthester, autoetnografi, foto-grafering, eksperimenterende skriveprosesser og det å bli noes talsperson.

Forankret i det filosofen Gilles Deleuze omtaler som en «mindre» forskning, som virker aktivistisk og (po)etisk, ut-vikler antologiens tekster en bevegelig og prosessuell tenkning om metoder og metodologi som utfordrer faste og etablerte forståelser av forskning. Nysgjerrighet, utforskertrang og ønsker om å ut-vikle metoder og metodologiske tenkninger i kollektive nettverk ligger til grunn for arbeidet med antologien. Metoder og metodologi kan tenkes som bevegelige, foranderlige og virksomme på ulike vis i kvalitativ og postkvalitativ forskning, noe som fordrer en eksperimenterende vilje i forskningsarbeid.

Målgruppa for antologien er fagfeller, men vi skriver også for master- og bachelorstudenter og alle andre som er opptatt av hvordan forskningens metodologi produserer kunnskap forskjellig.

Ann-Hege Lorvik Waterhouse er dosent i visuelle fag, kunst og håndverk ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hennes forskningsinteresser omhandler materialer og materialitet i skapende prosesser. Waterhouse er opptatt av filosofi, posthumane perspektiver, nymaterielle teorier og kunstfaglige forskningsinnganger.

Cecilie Ottersland Myhre er førstelektor i pedagogikk og underviser ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hennes forskningsinteresser er inspirert av filosofi, feministisk posthumane og nymaterielle teorier, og ut-vikles i barnehagefaglige kontekster.