Forskningsetisk skjønn angår alle forskere. Denne boken diskuterer en rekke viktige problemstillinger om hvordan skjønn bør utøves.

Forskningsetisk skjønn angår alle forskere og mange som på andre måter er involvert i forskning. Forskeren bruker skjønn i valg av forskningsspørsmål, metode, fremferd overfor dem det forskes på, sikring av informasjon og formidling av forskningsresultater. Forskningsetiske komiteer og forskningsforvaltning har et spesielt ansvar for både selv å utøve og å tilrettelegge for utøvelse av godt forskningsetisk skjønn.

Bidragene i denne boken tematiserer ulike etiske problemstillinger som oppstår i forskning og i forholdet mellom forskning, forskningsvurdering og samfunn. Hva kan og bør tillegges skjønn? Hva kreves av godt skjønn? Og hvordan kan man unngå vilkårlighet i skjønnsutøvelsen? God forskningsetisk skjønnsutøvelse støttes av refleksjon rundt hva skjønnsutøvelsen består i, og hva som skal til for å hjelpe den frem. Boken har som ambisjon å bidra til slik refleksjon.

Bidragsytere er Anette Brunovskis, Kristine Bærøe, Jakob Elster, Kjersti Fjørtoft, Hallvard J. Fossheim, Helene Ingierd, Deborah H. Oughton, Knut W. Ruyter og Torkild Vinther.