Boken er en drøftelse av Immanuel Kants (1724-1804) rettsfilosofi og politiske filosofi. Sentral for ham er tanken om at rettsprinsipper og politiske prinsipper har et moralsk fundament, underlagt prinsippet om personers autonomi og menneskelighet. Boken er et forsøk på å få frem sentrale momenter ved Kants kobling av moral, rett og politikk, å relatere hans tenkning til den historiske tradisjonen han befinner seg i innen rettsfilosofi og politisk filosofi, og å plassere hans tenkning i forhold til aktuelle temaer og problemstillinger i vår tids rettsfilosofi og politiske tenkning. Vesentlig i denne forbindelse er forestillingen om personers menneskelighet eller verdighet, deres eksistens som «formål i seg selv», som betingelse for rett og politisk legitimitet. Kant har foregrepet vår tids tanke om at hensynet til individet er betingelse for rett.