I «Glastnostår på Svalbard» går forfatteren tilbake til slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-årene.

På den norske øygruppen i vårt arktiske nord fikk «glasnost» og «perestrojka» sine egne historier. Den nye åpenheten og ombyggingen i Sovjetunionen ble også synlig på Svalbard. De karakteristiske kommunistiske veggplakatene i Barentsburg og Pyramiden ble tatt ned sommeren 1990.

Det hadde vært sporadiske møter og ofisielle utvekslinger mellom de norske og sovjetiske bosetninger i mange år før dette. Men

glasnostårene brakte en nesten grenseløs optimisme og framtidstro også på øygruppen.

Andre del av boka «Kullstøv og lys over bre» er selvstendige fortellinger knyttet til Svalbards historie og nærtid. Her er det sorger

og gleder, nostalgi og historiske dykk tilbake til oppdagelsen av øygruppen.

Longyearbyen er i stadig endring, noe forfatteren kommer inn på gjennom beskrivelser av kullgruvesamfunnet. I boka er brukt begrep og navn slik de ble gjort i årene 1989 - 1995.

I dag benevnes den øverste myndighet som Sysselmesteren på Svalbard, det som tidligere var Sysselmannen på Svalbard.