Boken tar for seg norske politikeres manglende evne til å forstå at alt i livet forandrer seg. Ref.: Tidsånden. Det krever at man følger med på samfunnsutviklingen slik at man på et tidlig tidspunkt kan registrere uønsket utvikling, og kan sette inn tiltak som styrere utviklingen i mer ønsket retning, og at man unngår katastrofale panikkartede løsninger. Et godt eksempel er Oslofjorden, som nå hverken har fisk eller tang og tare. Den utviklingen kom ikke over natta. Tiltak kunne ha vært satt inn for flere år siden, og resultatet på manglende besluttsomhet ser vi i dag.

Denne sendrektigheten går igjen som en rød tråd i norsk samfunnsliv. Tydeligheten på at storting og regjering mangler et system å arbeide etter blir mer og mer tydelig, og sannsynliggjort av blant annet Jenny Klinges (SP-politiker) sitt avskjedsintervju i Aftenposten. Hun gidder ikke sitte lenger på stortinget i endeløse møter som ikke fører til noe. Hun takker for seg.

Mange har gjennom tidene forsøkt å kritisere ting ved samfunnsutviklingen, få har blitt hørt. Innestemme har ikke hjulpet. Nå forsøker jeg bevist å bruke utestemme i håp om at folk våkner og forlanger forandringer. Et folk får de lederne de fortjener.