Forståelsen av talespråklige ytringer blir mulig ved at vi som språkbrukere tar hensyn til noen samvirkende lingvistiske verktøy som gjør det enkelt å tilpasse semantikken i ytringen til en eksisterende kontekst, men denne boka legger særlig vekt på at disse virkemidlene også bidrar til å skape en mental kontekst som adressaten må ta hensyn til i sin pragmatiske bearbeidelse av ytringer. Intonasjon og modalpartikler kontekstualiserer ved å samvirke med syntaktisk struktur slik at det blir mulig å trekke de slutningene om produsentens budskap som gjør en ytring relevant for adressaten. Det blir vist hvordan østnorsk intonasjonsstruktur samspiller med syntaks og modalpartikler for å sikre en tolkning hos mottakeren som samsvarer på best mulig vis med produsentens intensjon. Intonasjonsstrukturen i en talt ytring bestemmer vår oppfatning av hvordan ny og kjent informasjon er fordelt i ytringer, den gir føringer for våre slutninger om produsentens personlige holdning til det kognitive innholdet, og den forteller noe om hva slags talehandling som utføres. Og intonasjon gjør dette på måter som er ukjente for de fleste språkinteresserte nordmenn. Studiet av norsk talespråk på våre universiteter og høgskoler lider under at undervisere i morsmålet mangler kunnskap om intonasjonsmønstrenes form og funksjon. Forfatteren søker å bøte på denne mangelen.  Målgruppen er vid, men lingvistisk basiskunnskap vil være en fordel.