Den russiske språkfilosofen og litteraturteoretikeren Mikhail Mikhailovitsj Bakhtin (1895 - 1975) forbindes med begrepet om det polyfone, det flerstemminge i litteraturen og karnevalets og latterens frigjørende makt. I vestlig tenkning har Bakhtins språkfilosofi fått stort nedslagfelt i den moderne litteraturvitenskapen, pedagogikken og filosofien, alt fra læren om intertekstualitet til mellommenneskelig dialog og kommunikasjon i bredere forstand. I dette utvalget vil tre skrifter - ett om Rabelais og latterens historie, og to om Dostojevskijs poetikk - dekke de viktigste begrepene i Bakhtins tenkning: karnevalisme og latter, dialogisme og polyfoni. Dessuten blir begrepet kronotop belyst i introduksjonsessayet av Audun Johannes Mørch. I Rabelais-verket viser Bakhtin at selv om karnevalets symbolsystem og den grovkornede estetikken ble glemt, er karnevalismen fortsatt et viktig element i den europeiske romantradisjonen. I verkene om Dostojevskij lanserte Bakhtin begrepet "den polyfone roman", der stemmene til verkets fiktive personer er likestilt med forfatterens. Det at heltene frigjør seg fra forfatterens autoritære stemme og fører dialog med forfatteren, leseren og seg imellom representerer for Bakhtin et paradigmeskifte i den moderne romankunsten.

Nr. 44 i Cappelens upopulære skrifter.