Hva skjer med mennesket når det ikke blir sett – lyttende, mottakende, med vennlige øyne? Og hva skjer med sykepleieren når tiden løper, omsorgen får trange kår og resonansen mellom mennesker forvitres?

I Lengsel etter resonans inviterer Kari Martinsen leseren inn i helsevesenets rom – både de støyende, tidsakselererte gangrommene og de langsomme, livsmettede pleierommene. Gjennom to fortellinger, filosofiske refleksjoner og poetiske vandringer undersøker Martinsen hvordan mennesker kan nå hverandre i disse rom, midt i travelhet, sårbarhet og ukontrollerbarhet. En påminnelse om at det meste, og mest betydningsfulle, er utenfor vår kontroll. At det finns godhet i livet som kommer til oss utenfra og vil oss vel.

Med Hartmut Rosas tenkning om resonans, Løgstrups filosofi om sansning og Foucaults «andre rom» som samtalepartnere, folder Martinsen ut fantasien som en livgivende, overskridende kraft: et sted hvor tynne striper av lys kan skimtes selv i øde og kalde rom. Dette er et essay om berørthet, mulighetsrom, stillheter og de klangene som bærer menneskelivet. En dypt menneskelig og poetisk bok for alle som arbeider med omsorg – eller som søker å forstå hva det betyr å være et menneske blant andre.