Boken inneholder syv tekster fra 1981 til 2000. Det handler om norsk sakprosa, det norske arbeiderparti og offentlig retorikk i siste fjerdepart av det 20. århundre.

Boken inneholder syv tekster; den eldste Den norske memoarlitteraturen nær tyve år gammel, de resterende fra de siste fem år med Sangen om Rune Slagstads overjordiske reise som den nyeste (2000).

Det handler om norsk sakprosa, det norske arbeiderpartiet, offentlig retorikk i siste fjerdepart av 20. århundre.

"Også i herværende skrift vrimler det av såkalte paradokser, gjentakelser, blendende tirader og dunkle sentenser, i en skrivemåte som minst én professor har omtalt som ustoppelig polemikk, og en annen som den ustoppelige paratakse." (Fra forordet til Amund Børdahl og Sissel Høisæter)

Anmeldelser:

"Samtidig tilfører hans essayistiske tenkning av vesentlige momenter til kritikken av konsensus-Norge, og således bidrar de til at verden blir litt større og livet litt mer utholdelig å leve."

Dagsavisen

"Svinger pisken så det er en fryd"

Adresseavisen