Læreplanen LK20 krever nye blikk på litteraturen og på historiseringen og kontekstualiseringen av den. Også i universitetenes litteraturfag er det behov for å tematisere litteraturhistorien etter 40 år uten grundig diskusjon om denne faglige kjernedisiplinen.

I denne boka diskuteres og demonstreres boka hvordan man kan nærme seg litteraturhistorien både i skolens litteraturundervisning og i litteraturforskningen. Med bidragsytere fra både lærerutdanning og disiplinfag bidrar den også til å bygge bro mellom disiplinfaglig og litteraturdidaktisk forskning.

Boka gir en bred inngang til en rekke litteraturhistoriske temaer. Den drøfter norske litteraturhistoriske myter, utfordringer og muligheter i klasserommet og litteraturen status som historisk kilde. Den belyser jødiske motiver i norsk litteratur og framstillingen av forfattere og deres verk i lærebøker, den diskuterer den norrøne litteraturens plass i dagens og morgendagens litteraturundervisning og inviterer til kritisk lesning av politisk vanskelige forfatterskap. Boka viser også hvordan stedet, språkhistorien, bokhistorien og naturen kan fungere som inngang til arbeidet med historiske tekster både i undervisning og i forskning.

Litteraturhistoriske muligheter henvender seg til alle som underviser i, forsker på eller studerer norsk litteratur.

Bokas redaktører er Mads Breckan Claudi og Audhild Norendal. Øvrige bidragsytere er John Brumo, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Madelen Brovold, Mads B. Claudi, Ståle Dingstad, Lisbeth Elvebakk, Erik Bjerck Hagen, Jens Johan Hyvik, Audhild Norendal, Sveinung Nordstoga, Dag Skarstein, Hedvig Solbakken, Torill Steinfeld, Bernt Ø. Thorvaldsen og Inger Vederhus.

"Boka bidrar til at vi lesere blir meir bevisste egne tekstvalg, dessutan får vi nyttige påminninger om hvilke bruksmuligheter som ligger i historiske tekster." - Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 4 2022.