Psykoanalysens grunnlegger Sigmund Freud øvde stor innflytelse på kulturlivet i hele Vesten, ikke bare gjennom sitt menneskesyn, men også gjennom sine mange arbeider om kunst og litteratur. Denne boka viser Freuds litterære betydning på flere felt: Gjennom flere berømte sykehistorier framstår Freud som en meget selvbevisst forteller. Hans metoder for å «lese» menneskesinnet, viser seg å ha betydning også for lesningen av litterære verk. Og til sist: Han skrev interessante og kontroversielle studier av diktverk. I 1930 mottok han den prestisjetunge Goethe-prisen for sitt arbeid. Dette utvalget av tekster er en stimulerende innfallsvinkel til å se nærmere på sammenhenger mellom psykiske prosesser og kunstneriske produkter. Flere av tekstene foreligger på norsk for første gang, og professor Atle Kittang har skrevet et etterord.