Det er mange sider ved utviklingshjelp og menneskene som jobber som "ex-pats". Denne fortellingen derimot, er en side du sjeldent leser om. Forfatterens personlige, usentimentale, selvironiske og tankevekkende reise gjennom seks år i Rwanda, der ingen ting er hva det utgir seg for å være, gir et sjeldent frekt og ærlig innblikk i en verden de færreste har et forhold til nemlig det internasjonale bistandsmiljøet. Historien har en annen vinkling enn de tradisjonelle versjonene vi får presentert i nyheter og reportasjer, og tar en ikke uventet kristisk holdning til noe vi alle er vant til å se på som nobelt og selvoppofrende. Gjennom møte med med forskjellige personer og situasjoner, får vi engasjerte innblikk i en dobbeltmoralsk og selvsentrert utviklingsindustri som ikke nødvendigvis er drevet frem av nestekjærlighet.