Hva har litteratur med nasjonalitet å gjøre? Hva vil det si at litteratur er «norsk»? Hvilken nytte kan vi ha av en forbindelse mellom litteraturen og nasjonaliteten?

I ni velopplagte kapitler forteller «Nei, vi elsker ikke lenger» historien om nasjonaliseringen av den norske litteraturen: fra etableringen av en egen norsk litteratur omkring 1850, via det såkalte hjemkjøpet av de fire store i 1925, til nasjonallitteraturens svanesang ved årtusenskiftet. Kan vi fortsatt tro på at litteraturen har makt i seg til å holde nasjonen sammen, eller har Litteraturen og Nasjonen har gått hver til sitt?

Denne boken legger viktige premisser for debattene om skolens litteraturundervisning, kanon, de litterære innkjøpsordningene, kulturarven og «foreldelsens problem».

Jon Haarberg er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. I løpet av sin tid som statlig litteraturforvalter har han særlig ivret for den eldre litteraturen, den vi høyakter, men sjelden leser: Erasmus fra Rotterdam, Petter Dass, A.O. Vinje. Haarberg har skrevet første del av «Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen» (2007).

«Jon Haarberg har i den morsomme og lærde boken ... overbevisende dokumentert at nasjonallitteraturens epoke er over.»

Eivind Tjønneland, Ny Tid

«En av høstens mest debatterte fagbøker er Jon Haarbergs 'Nei, vi elsker ikke lengre. Litteraturen og nasjonen', utgitt på Universitetsforlaget. Hans analyse av hvordan nasjonallitteraturens epoke kom og gikk, er god og underholdende. Men anvendt som målestokk for dagens litteratur blir dens idealer og poetikk både romantisk og villedende. Vi elsker jo litteraturen som bare det, men ikke på samme måte som før!»

Tore Slaatta, NFF Bulletin 02.01.18