I denne fjerde boken i serien "Norge i en ny verden" ser vi på Nordens muligheter i den nye verdensorden. Vi starter med å gå tilbake i historien, fordi det åpenbart er en fordel å se på erfaringer fra tidligere tider, når vi skal vurdere dagsaktuelle og fremtidige muligheter og begrensninger.

Øystein Rian skriver om Norden i det han kaller tidlig nytid, det vil si perioden fra 1500 til 1814. "Grensene mellom statene var annerledes, konfliktnivået høyt, folkene ble herset med av små eliter, og ut av denne tilstanden framsto to store statsdannelser, Danmark og Sverige. De var regionale stormakter i Nord-Europa, hver av dem med en konge som drivende politisk kraft."

Lars Mjøset har gjort en historie-vitenskapelig bragd ved å løfte fram det imponerende historieverket Utsikt over de nord-europeiske staters utenrikspolitikk i de siste århundrer, som offiseren og diplomaten Einar Måseng skrev etter at han ble pensjonist. Mjøset fikk samlet og utgitt dette i tre bind med årsakerr til konflikter og utbrudd av krig på det europeiske kontinentet.

Erkki Tuomioja ble parlamentsmedlem i 1970, 24 år gammel. Senere har han vært utenriksminister i en rekke finske regjeringer: Lipponen, Jaatteemäki, Vanhanen, Katainen og Stubb, de to siste 2000-2007 og 2011-1015. Tuomioja gir oss et innblikk i sitt lands sikkerhetspolitikk i etterkrigstiden.

Tormod Heier skriver at det nordiske samarbeidet med hele Norden i NATO kan bli en solid bærebjelke for vårt naboforhold med Russland. Han mener den samlede nordiske demografiske, økonomiske og militære styrke har den nødvendige avskrekkingseffekt i vårt møte med stormakten Russland.

Tor Ivar Strømmen er orlogskaptein og doktorgradsstipendiat, og han tar oss med ut på havet. I sitt kapittel går Strømmen grundig til verks i å beskrive historisk og kulturell bakgrunn og dagsaktuell ramme for Russlands sjømilitære agering. Ikke minst er påvisningen av den nære sammenheng av militære og sivile mål og strategier. Dette er av stor viktighet for Norge.