Slik virker litteraturen er en lysende studie av litteraturens magi - en analyse av dens bestanddeler og en feiring av dens vedvarende kraft. Her titter en av vår tids mest prominente og stilsikre kritikere inn i selve fortellingens maskineri for å stille noen helt sentrale spørsmål: Hva mener vi når vi sier vi "kjenner" en oppdiktet karakter? Når er en metafor vellykket? Er realisme realistisk? Hvorfor blir visse litterære konvensjoner utdaterte, mens andre holder seg friske? James Wood favner bredt - fra Bibelen, Homer og Shakespeare, til Hamsun, le Carré og Knausgård - i en bok som ser på håndverket i og bak skjønnlitteraturen samtidig som den gir et alternativt blikk på romanens historie. Dette essayet er både lekent og dyptpløyende og henvender seg til den interesserte leser, til alle bokelskere og alle som er nysgjerrig på litterær kvalitet.

Den første utgaven av denne boka kom ut allerede i 2008, men denne utgaven er en helt nyredigert 10-årsjubileumsutgave som på mange måter kan sies å være spesielt interessant for et norsk publikum. I et nyskrevet forord, i redigering av de eldre essayene og i et nytt essay, tar Wood inn over seg noen dominerende litterære trender de siste ti årene, og ser spesielt nøye på den nye realismen og den selvbiografiske trenden, og da med særlig vekt på Karl Ove Knausgård og Elena Ferrante. Britiskfødte James Wood (f. 1965) har i løpet av tre tiår etablert seg som en av de mest markante og toneangivende litteraturkritikere i verden, med sine artikler i ledende publikasjoner som The Guardian, The New Yorker, The New York Times og The London Review of Books. Foruten flere essay har han også utgitt to romaner, noe som kanskje bidrar til at hans innsikter i hvordan god litteratur blir til får en særskilt autoritet og tyngde.