"Det er en gripende fortelling, og du skriver veldig godt! Jeg synes det var veldig fint at du har med deg selv i selve fortellingen, at du skriver om dine egne reaksjoner og refleksjoner underveis, slik at man som leser får et inntrykk av selve prosessen. Det gjør den troverdig og levende. Morsomme replikker og beskrivelser er det også innimellom. Det er vanskelig å forstå hva Stillhetens egentlige budskap er før mot slutten, og det er jo også uttrykk for din prosess. Du så det hele først helt på slutten av samtalene, naturlig nok. Og da gjennomlever man som leser også en del av prosessen, eller får i alle fall en opplevelse av den. Man blir nysgjerrig og spent på fortsettelsen, på å forstå mer, slik du selv strevde med å gjøre. Slik blir man trukket med i prosessen, og slik ble jeg trukket med. Og det er veldig fint med det tilbakeblikket, oppsummeringen og refleksjonene du gir mot slutten."

Jeg blir nysgjerrig på denne forfatteren og det hun har opplevd og vil lese videre. Forfatteren har hjulpet meg. Skulle jeg ha noen antagelser, fordømmende tanker til tema, tar forfatteren eierskap til dette selv!!! Og de blir revet ned med en gang, slik at leseren slipper å bruke tid på slik... Hun skaper en tillit lik noen med din tydelige, ærlige og autentiske form. Som leser gleder jeg meg, for her skal jeg få ærlige opplevelser (jeg slipper å lure på om jeg blir lurt, kjenner at jeg slipper å filtrere det jeg leser, fordi det du bringer til bordet allerede smaker godt. Jeg forstår språket uten evnt. å kunne noe om tema. Jeg glider bortover samtidig som jeg leser. Jeg kjenner ordene jeg ser. Virkelig gjenkjennende.... Digger Stillheten.... Du er vanvittig god på å «veilede» leseren. Med det mener jeg din evne til å forklare, informere med ydmyk, men også trygg, sterk stemme. Den balansen er en kunst.