"Jeg er under vann. Jeg holder pusten under vann. Jeg flyter opp til overflaten. Jeg ser at alle de andre menneskene er borte. Jeg tenker at det samme bildet har jeg sett før på nyhetene. Hvor er mine? Hva kan ha hendt dem? Er dette virkelig? Eller er det bare en drøm?" Det var ikke en drøm. Heidi Køhn befant seg midt i tsunamiens frådende, ødeleggende voldsomhet. Hun mistet sin yngste sønn og sin mann i den nådeløse bølgen. I denne boka forteller hun med stor ærlighet og klokskap om at det både er mulig å komme igjennom sorgen, og om hvordan hun greide det og livet kunne begynne igjen.