«Radu Vancu skriver så vakkert om alt det fæle i verden, om alt det som brister i oss når håpet brister.» Andrei Crăciun, Ziarul Metropolis «Dette er skarpsindig poesi, uimottakelig for ukontrollerte følelsessvingninger, men likevel skapt av ren følelse.» Doris Mironescu, Suplimentul de Cultura «Hvert av Vancus dikt er en granatsplint, et fragment av en brått pulverisert verden.» Angelo Mitchievici, LaPunkt Øy, pappa, da jeg stod der ved liket ditt ville jeg gitt hva som helst for å være de 20 wattene som får hjernen til å virke. Nå, mens jeg ligger og sover inntil Sebastians varme kropp, vet jeg at 20 watt kan lyse opp tilsvarende et likbål med tusen kropper og at dette er selve helvetets Skjønnhet: øyeblikket hvor man våkner på natten ved siden av den lille kroppen som holder 40 grader og 20 watt og går ned på kjøkkenet for å hente pakken med nurofen med appelsinsmak som man kjøpte samme kveld på apoteket på hjørnet (og håpet det ikke ville bli bruk for) og åpner kjøleskapsdøra – og stiv av skrekk konstaterer at 20-wattspæren lyser.