«Hun var sin fars datter. Det ble sagt helt fra begynnelsen. For

eksempel så Alma Whittaker helt ut som sin far: med rødt hår, rødmusset

hud, liten munn, bred panne, stor nese. I tillegg var Alma smart på

samme måte som ham. Robust også. Aldri syk. Sta. Fra det øyeblikk jenta

lærte å snakke, ga hun seg aldri i en diskusjon. Hun ville forstå

verden, og hun gjorde det til en vane å forfølge informasjonen til dens

siste skjulested, som om nasjoners skjebne sto på spill hver gang.»

«Imponerende. (…) Gilbert har markert seg som en forteller som viser oss det eventyrlige ved verdens oppdagelser.»

Barbara Kingsolver, The New York Times Book Review

«Gilbert skriver stødig, morsomt og glødende.»

The New Yorker

«Fengslende. (…) Alma Whittakers betydelige oppdagelser er en av

disse store og givende bøkene som får leseren selv til å føle seg både

modig og klok.»

Janet Maslin, The New York Times