det finnes mennesker som pakker seg inn i plast foran teven, førstehjelpsdukker man må redde om og om igjen, det finnes fedre som likevel ikke skal dø, busspassasjerer som bryter ut i sang, synkront, en luftballong over byen om natten. det finnes jenter som er så tynne at de nesten ikke er til, kollisjonsputer som ikke virker, elviskonserter man aldri rakk, mobiltelefoner uten strøm. og rundt dette finnes en ambulanse man helst vil unngå. men, det finnes også mennesker å elske der ute, venner som venter. det gjelder å holde ut. holde seg flytende. en dag snur det.xx

«Historier som slår gnister og etterlater seg en søyle av ild rundt de vanlige livene som dras mot sin egen undergang. Eller redning. En av de hvasseste unge stemmene i Norge.» Vidar Kvalshaug, Aftenposten

«Sterk novellekunst. Ambulanse fortjener lesere i lang, lang tid.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad

Terningkast 6. «Ambulanse er en uhyre sterk samling tekster… en av de sterkeste stemmene i den nye, norske litteraturen.» Lillian Vatnøy, Dagsavisen

«Kort sagt – den begavede unge Harstad, som i fjor debuterte med prosatekster, skriver seg opp i både stil og format. Forhåpentligvis nærmer han seg romanform, ikke fordi noveller ikke er fint nok, men fordi hans talent og stil nesten sprenger sjangeren.» Cathrine Krøger, Dagbladet

«Det er berre å slå fast: Ein diktar er oss fødd!» Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen