Jon stirrer inn i pistolmunningen og innser at hans siste time er kommet, men han nekter likevel å gi opp. Om Lisbeth virkelig har tenkt å drepe ham, må hun i det minste fortelle ham sannheten først … Han så på Lisbeth, kvinnen han hadde elsket, og som han hadde trodd elsket ham. Kvinnen han hadde levd med, og som han hadde planlagt å dele resten av livet med. Det var på et vis utenkelig, alt sammen, både det hun hadde sagt, og det faktum at hun hadde tenkt å skyte ham, men samtidig var det som om brikkene falt på plass.

Johannes slites mellom løftet til ortskommandanten og Evas trussel. Hva skal han gjøre?