Solveigs ekteskap havarer på grunn av en forelskelse, og eks-mannen får foreldreretten til Christiane, datteren. For å opprettholde kontakten med Christiane flytter Solveig etter de to til den lille byen Hvium. Hun har verken hus eller jobb, og går en ensom tilværelse i møte.

Den eneste som tar vennlig imot henne er Søren Martinsen, og hun innleder et seksuelt forhold til ham. Solveig rives mellom lidenskap og moderskap, og forholdet til Søren utvikler seg i en destruktiv retning. Relasjonen til Christiane bedres, men Barna er langt fra en historie om at tiden leger alle sår. 15 år senere er forholdet mellom Christiane og moren svært betent.

Barna er en usedvanlig sterk skildring av hvilke konsekvenser våre livsvalg kan få på kort og lang sikt.

Boken ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2010.