Raija finner seg til rette i sitt nye hjem. Selv om Karl ikke er den store kjærligheten, er hun glad i ham − og hun forguder lille Maja. Men hun kan ikke glemme Mik’kel, sin ungdoms elskede, som hun tenker på dag og natt. Hun vet at én dag vil han komme tilbake, og da vil hele hennes liv bli forandret. Inntil det skjer, må hun og Karl gjøre sitt beste for å fungere som et ektepar.

Karl akte seg nærmere. Armene fant veien rundt henne. – Det blir så lenge til neste gang, mumlet han mot halsgropen hennes. Raija åpnet favnen for ham. Hun var ikke skapt til å leve alene. Hun trengte den fysiske kjærligheten like mye som han. Når hun lå slik i armene hans, kunne hun nesten innbille seg at hun elsket ham. Karl var ikke lenger den keitete unggutten som debuterte som elsker på bryllupsnatten. Han hadde lært – også på dette området.