Childe Harolds pilgrimsferd var Byrons inngangsbillett til litteraturhistorien. Møt den unge mannen som har drukket dypt av livsbegeret og søker sjelebot ved å reise ut og beruse seg i inntrykkene, slik Byron selv gjorde, i årene 1809-11 i Spania og Hellas, og siden i landflyktighet i Sveits og Italia etter å ha blitt kastet ut av det gode selskap i England på grunn av sladder og skandaler. I diktets andre del tar Byron til motmæle: et oppgjør med folk som støtte ham bort, men også det livet han har ført. Byrons stemme lyder kanskje aldri så gjennomtrengende og sannferdig som her. Men først og fremst er verket en glitrende, sanselig og til tider mektig skildring av natur og kultur, møter med diktere og filosofer og fortidens minnesmerker, med kommentarer til krig og undertrykkelse med friheten som eneste kompass på et opprørt og mørkt hav.