Den anarkistiske bankier er blant de få tekstene Pessoa selv offentliggjorde. Med lett ironisk distanse belyses samfunnsrollenes manglende evne til å romme individets mangfold. Stoikeren handler om umuligheten av å skape høyere kunst, og umuligheten av å leve. Pessoas alter ego, «Baronen av Tevje», er rasjonell i sine følelser, om det ikke nettopp er disse som gjennom hans forkrøplede stolthet skyver ham mot selvmordet. I Djevelens time er det fanden selv som får komme til orde og redegjøre for sin funksjon i de utakknemlige menneskenes liv. Pessoa låner elementer fra Milton, Shakespeare, Goethe, Kant, teosofien, kabbalaen, og de gamle grekerne når han her gir «Det andre» anledning til å begrunne sin eksistens.