Etterforskerne Rayborn og Hess har ingenting å gå etter. Ikke engang et lik, som kan føre dem tilbake til morderen mediene kaller Veskenapperen. Et vitnes upresise beskrivelse, to forsvunne kvinners håndvesker, og et åsted gjennomtrukket av blod er alt de har. Veskenapperen er derimot fornøyd med utviklingen. Han har fått det han er ute etter. Han har kvinnene. De er hans nå, kan ikke gå noe sted, og de elsker ham. De har sett hans virkelige jeg, de forstår hans kjærlighet. De såkalte ekspertene tror de har ham under kontroll. Han spiller med, lar dem sette sprøytene. Det er bare en uke igjen av behandlingen så er han fri...