Mahmud al-Zahir blir sendt som skatteoppkrever til den isolerte og fjerntliggende oasen Siwa, og han vet at det betyr livsfare. Begge hans forgjengere ble myrdet. Al-Zahir har ikke noe valg. Han er anklaget for å være illojal mot de egyptiske myndighetene så vel som de britiske kolonimyndighetene. For å beskytte sin irske kone, Catherine, vil han ikke ta henne med ut i ørkenen. Hun derimot insisterer på å reise, i håp om at ekteskapet kan få nytt liv. I Siwa finner Mahmud al-Zahir seg fanget mellom to krigerske parter. Catherines vestlige blikk på det strengt tradisjonelle samfunnet, og hennes interesse for det arkeologiske utgravingsområde i oasen, skaper dype konflikter og vekker et slumrende hat. Under den brennende solen er det mange øyne i skyggene, og fluktveier finnes ikke. Baha Tahir tegner et overbevisende bilde av et samfunn som er i krig med seg selv og et ekteskap som er i oppløsning. Der solen går ned er en roman om et komplekst og vanskelig kjærlighetsforhold og en studie i makt, okkupasjon og opprør.