«Det var en gang to søstre, den ene var gift og den andre bare femten år, og storesøsterens ektemann turet fram sånn at femtenåringen ble gravid, og mannen hengte seg, men den femten år gamle søsteren beholdt barnet og fikk en jente, en selvmorders datter, moren hatet henne.» De 17 kjærlighetshistoriene som er samlet i denne boken er hentet fra hverdagslivet i Sovjetunionens siste dager og tiden som fulgte like etter kommunismens fall. Med mørk humor og et sterkt blikk for mellommenneskelige relasjoner, tegner Petrusjevskaja et komplekst bilde av en tid og et samfunn som på utsiden kan synes goldt og umenneskelig, men som på nært hold viser seg å romme uante muligheter for begjær og kjærlighet. De ofte absurde møtene mellom mennesker i klaustrofobiske leiligheter eller folketette gater, på kontorer eller i biblioteker, feriesteder eller klasserom, er skildret med en god dose bitter ironi, men likevel ikke uten ømhet og varme. Selv om fortellingene kan synes å være blottet for romantikk, er det likevel kjærligheten - og det er spesielt den moderlige kjærligheten, med alle dens forgreninger - som her står i sentrum. Ljudmila Petrusjevskaja (f. 1938) er en russisk forfatter og dramatiker. Hennes verker var lenge svartelistet i hjemlandet og ble først allment tilgjengelig på 80-tallet. På 90-tallet begynte hun å oppnå en viss suksess etter å ha blitt nominert til den russiske Booker-prisen. I ettertid har hun vunnet en lang rekke priser, blant annet Trumf-prisen, som er Russlands mest prestisjetunge pris. Hun regnes i dag som en av Russlands største nålevende forfattere.