En mann får huset sitt invadert av mus, og skaper av feighet et økosystem, en kontaktannonse fører sammen to mennesker som kanskje har løgnaktigheten felles, en søskenflokk ved farens langtrukne dødsleie konfronteres med egen utilstrekkelighet.

Dette er typiske skikkelser i Odd W. Suréns noveller, mennesker midt oppi påtrengende og pinlige begivenheter, motstrebende deltakere i tilværelsen, ubønnhørlig innelukket i selvrefleksjon og ironisk observasjon.

Slik oppstår ofte en sår humor . i spenningen mellom verden slik den kan kommenteres på avstand, og verden slik den oppleves når den rammer, sårer og engasjerer. I Suréns karakteristiske og kresne språk kretser novellene rundt situasjoner der personene aldri synes å nå fram til virkelig intimitet, eller til språk som kan kommunisere det som er betydningsfullt og sant mellom mennesker. Samtidig bærer de i seg en lun varme og sårhet, et blikk for ensomhet til den aldri hvilende betrakteren.