«Drittunger» er dikt om de årene da livet var på sitt mørkeste og det mørke brakte oss sammen. Maren Valø Dekkerhus skriver briljant om det å vokse opp og gå videre med mye bagasje.

En gang drittunge, alltid drittunge?

«Dekkerhus sine dikt er kirurgisk presisjonsarbeid. Dei skjer direkte inn til smerta, til skadane, til fordommane ved hjelp av desperat alvor, morbid humor og uventa formuleringar. Ho konfronterer oss med ‘drittunger’ vi har møtt, ikkje møtt eller ikkje ønsker å møte.»

– Ola Grøvdal, forfatter