Dronningen sover er en nydelig skildring av kjærlighet. Den kjærligheten som har vart lenge. Astor, en alkoholisert bankmann på 56 år, skildrer dronningen i sitt liv og filosoferer over kjærligheten – eller vrengbildet av den.

«Vi sitter her hver for oss i en sveitservilla fra århundreskiftet, og befatter oss med kjærligheten. Eller vrengebildet av den. Jeg er ikke riktig sikker. Vi sitter her og drikker og drømmer. Når alkoholen truer med å slå oss i svime utpå natten, går vi til hvert vårt enerom. jeg elsker henne, men fra annen etasje. Og jeg tror i grunnen at hun elsker meg. Der nede i første.»