«Boken viser med humoristisk snert hvordan såkalte ´kvinnesykdommer´ behandles som nettopp dét.» «Ein alvorleg sjukdom er på sitt beste når boken undersøker og maler frem sykdomserfaringer gjennom språket. Diktsamlingen kan i seg selv leses som et forsøk på å bøte på behovet for å både italesette og visualisere sykdommen. Ved å gi kreften en språklig form, åpnes muligheten for forsøk på å forstå den i utgangspunktet uhåndgripelige sykdommen.»

«Med blodig alvor og en god dæsj humor, viser debutant Cecilie Almberg Størkson oss mennesket bak kreftsykdommen. [...] Dette er en diktsamling om kjærligheten, havet og døden – og alt det hverdagslige, meningsløse og fine imellom.»

«Størksons dikt syner ein språkmedviten debutant som i nøktern stil skildrar sjukdom og samstundes leitar etter eit gyldig språk for det.» «ei heilstøypt bok, direkte og klår i forma.» «dreier seg om tap av rådvelde, om framandgjeringa gjennom byråkratiske rutinar og medisinsk terminologi» «skriv seg inn i ei kollektiv og allmenn soge fordi det ligg i lagnaden til den sjuke å bli allmenngjord og underkasta ein systematikk.»

«skildrer et sykdomsforløp uten at leseren får en følelse av å lese private betroelser»

Ingunn Økland, Aftenposten