Endelig står verden på hodet er en varm og ekspressiv diktsamling om å få og leve med barn, der «pappa er en fornøyelsespark med karuseller, sukkerspinn», mens «mamma er et bibliotek med bøker helt opp til taket». Diktene er morsomme, inderlige, lekne og alvorlige. De viser på hvilken måte verden forandres idet barna kommer, og hvordan de samtidig holder den fast, om enn på en ny måte.