Livet på Knausen blir ikke helt som forventet. Bjørn må arbeide lange uker i gruva, og foreldrene hans er skrale. Mye arbeid faller på høygravide Stina, som tidlig merker at plassen er hjemsøkt … Midt i mørke vinterkvelden går hun seg vill i fjellet. Ulvene er ikke langt unna, men Stina har nok med fødselen, som er i gang. Stina sank tilbake mot bakken. Væren trakk i båndet. Brekte i redsel over den ulende ulveflokken. Men Stina kom ikke til å slippe. Han var hennes forsikring. Kom vargen, håpet hun den ville kaste seg over væren og la henne i fred. Tanken var så klar i henne. Selv ikke den avsindige smerten evnet å drive den på flukt.