"Et ansikt som minner om norsk politikk" er dikt som nærmer seg noe som kan være umulig å snakke om, men som likevel kan leses av hvem som helst. Det er dikt om oppvekst, brødre, fedre, mødre, kjærester og barn. Om noen som døde, og hva det innebærer at noen dør. Men det handler også om Norge og norsk politikk, om å være en innbygger av dette rike, trygge og tilsynelatende udødelige riket - og hvordan det personlige livet og den personlige døden tar form av alt dette.