«Å skrive er som å ha en tredje lunge, skriver Wera Sæther. Å lese ‹et essay i gud› er som å ha fått en tredje lunge å puste med.»

Tom Egil Hverven, Klassekampen

I «et essay i gud» har Wera Sæther skrevet en indre selvbiografi i romans form. Med åpent blikk for verden, blant hinduer og muslimer, jøder og katolikker, kunstnere, mystikere og aktivister, i Østen og Vesten, vender hun stadig tilbake til et nakent øyeblikk - bestemmende for hvem hun ble og hva hun gjorde. Hun ser, hører, får, rystes, mister og elsker; nåde blir en stein å legge hodet mot.

De siste årene har en apokalyptisk følelse slått mot steinen.

«Det kom ord i meg som aldri hadde vært der før. Norske ord i en fremmed dialekt; de kom direkte og utildekt.

nåde er · agnus dei

Hvordan kunne dette navnet, guds lam, gripe så sterkt tak i tjueåringen som hadde falt ned i en ukjent skog, og ikke hadde hatt noe med en katolsk kirke å gjøre; ja, hvordan kunne dette rare navnet bli viktigere enn penger, studier, kroppen og ønskene i kroppen.»