«Dette er en fersk bok, nylig kommet ut av ingenting. Den er spilt på piano, varsomt og fast spilt på piano, og alle tonene er klare og fullkomne, den ene adskilt fra den andre. Denne boken er en brevdue. Jeg skriver for ingen og for ingenting. Om noen leser meg, blir det på eget ansvar og risiko. Jeg lager ikke litteratur, jeg bare lever ettersom tiden går.»

Et pust av liv er Clarice Lispectors siste roman. Den ble påbegynt i 1974 og avsluttet i 1977, like før hun døde. Hun uttrykte selv at boken var vanskelig å skrive, at den var «skrevet i dødskval» og at den hadde sitt utspring i en smertefull impuls som hun ikke var i stand til å holde tilbake.

Romanen er formet som en dialog mellom en mannlig forfatter uten navn og hans kvinnelige «skapning», Ângela. Forfatteren gir «et pust av liv» til sin skapning, som begynner å tale og som lever og til slutt dør ved hans side. Romanen er uten ren handling i konvensjonell forstand; gjennom dialogformen utforsker den heller på en lyrisk måte, full av tankevekkende og poetiske innskudd, forholdet mellom forfatter og verk, mellom språk og tid, skriving og døden.