I Far og eg skildrer Arne Næsheim gjennom bilder og korte tekster minner og tanker om det å miste sin far i tidlig barndom. Ingrid Nielsen har bidratt med tre nyskrevne dikt til boken. Nielsen har før utgitt diktsamlingene Den andre Jakobsstigen og Hemmelig, men aldri som en tyv. Begge bor og arbeider i Stavanger.

Peder Næsheim satt på Stortinget for Rogaland og Arbeiderpartiet og døde på nattoget til Oslo i november 1969. En nyvalgt Gunnar Berge måtte ned på Vestbanen for å identifisere Næsheim, før presten ble sendt med dødsbudskapet til familien på Østensjø.

Historien som skildres i Far og eg, er personlig, men likevel allmenn. Tap og sorg er en naturlig og sterk del av livet. Håpet er at bildene sammen med Ingrid Nielsens dikt bidrar til refleksjon rundt egne opplevelser hos leseren.

På mange måter går boka rett inn i hva fotografi er. Et fotografi fanger lyset, men det fanger også tiden. I det et bilde er tatt, blir det øyeblikket som er fanget historie og et vitne på at tiden går. Eller som Susan Sontag skriver i Om fotografi: «Alle fotografier er et memento mori. Å ta et fotografi er å delta i et annet menneskes (eller en tings) dødelighet, sårbarhet, foranderlighet».