Hun hørte Peter rope til hundene, men nå var sleden allerede begynt å skli sidelengs i det bratte og skrå terrenget. Hun tviholdt i sidene på sleden og stirret panisk nedover skråningen. Den flate sletten langt der nede syntes å komme mot henne så altfor fort ...
Det siste hun så før sleden tippet rundt og hun ble kastet ut av den, var at hundene prøvde å stoppe opp, men noen av dem fortsatte å skli nedover og endte i et eneste kaos av seletøy og snorer og gråhvit pels.