Jennys stjålne smykker er kommet til rette igjen. Sammen med tante Olga oppsøker hun Etnografisk museum, der en professor er ivrig etter å høre mer om smykkenes opprinnelse. Og for første gang får Jenny høre den rystende historien om da morens foreldre døde på misjonsstasjonen i Afrika.

Tantens øyne rant fulle av tårer, og hun rystet på hodet. – Jeg greier fortsatt ikke å tenke på dette uten å gråte, hvisket hun. – Det var ikke menneskelig, det vi så. Eller kanskje var det akkurat det. Ren menneskelig ondskap.

– Jeg forstår, sa professoren.

– Nei, det gjør De ikke, sa tanten mildt. – Ingen kan forstå det, som ikke har opplevd det samme.

Andrine tenker stadig oftere på Kristian. Bare så dumt at han er søsterens kjæreste … Lest av Heidi Toini.