Asgeir vil ta sønnen fra Helena hvis hun nekter å føye ham, og saken får store følger. Linneas fødsel nærmer seg, og Anna reiser til Kristiania. På toget får hun selskap av Maria og Veslegutt, og når hun kommer frem, blir hun nødt til å ta imot sitt eget barnebarn. "– Hun har mørkeblå, nesten svarte øyne, sa Linnea. – Nyfødte barn har det. Når hun blir litt større, får hun sin egen øyenfarge. – Bare hun ikke får brune øyne, så er det fint. – Hva er galt med brune øyne? spurte Anna. – Hun kan bli tatt for å være tater. Anna ble sittende taus før hun fortsatte. – Du må hjelpe henne, Linnea. Datteren så spørrende på Anna. – Hjelpe henne med hva? – Med å bli stolt av opphavet sitt."