Et kort liv som virvler opp mange spørsmål. Uwe Timm forteller historien om en eldre bror som vervet seg frivillig til en SS-styrke i 1942 og falt i Ukraina året etter. Selv om forfatteren Uwe Timm alltid ble fortalt at broren Karl-Heinz, 16 år eldre enn ham, var en flott gutt, husket han selv bare at de hadde lekt sisten en gang. Broren døde på et lasarett i oktober 1943. Mens han var i elitetroppen SS-Totenkopf skrev han en dagbok som familien fikk tilbake. I den siste setningen i dagboken sto det at han ikke lenger orket å skrive ned mer av de forferdelige tingene. Hva var "de forferdelige tingene", spurte bror Uwe seg; drap på sivile og jøder? Først etter mer enn femti år fikk han skrevet en bok, ikke bare basert på brorens inntrykk, men også på hva som lå bak den gang nasjonen syntes at Karl-Heinz' evner som soldat og SS-mann var så verdifulle. Da støtte han også på sine egne erfaringer: Ødeleggende flytokt mot Hamburg, familiens hus i ruiner, den talende tausheten og den velformulerte rettferdiggjøringen som fulgte etter krigen og forfallet til den stolte faren, veteran fra begge krigene .; og sorgen over den døde broren, som levde videre i familien, også hos ham selv.Ved å lete fram det nære, setter Uwe Timm ord på mye av det foreldregenerasjonen unnlot å ta opp. Denne personlige reisen gir viktige innsikter og lar oss se noe av den sosiale og filosofiske betydningen krigen hadde på den vanlige tysker.