«En nydelig og fascinerende roman ... svært vanskelig å legge fra seg.»

Marie L. Kleve, Dagbladet

«Tilgjengelig og engasjerende ... Lavmælt og finstemt ... minner oss om at det vi omgir oss med, er klenodier, også det vi har glemt å verdsette, og at side om side med de små hverdagsmiraklene lever kunsten, kjærligheten og vennskapet.»

«Forfatteren skriver godt, språket er variert, og hun skriver fram en rekke fine observasjoner... en fortelling om en tapt verden. Men også som en fortelling om håp, om hva som er for sterkt til å la seg utrydde. Som kjærligheten. Medmenneskelighet. Og ikke minst kunsten.»

«Svært vellykket, genuint original fortelling om kunst, kjærlighet og sivilisasjon i tida før og etter den virkelig store katastrofen... godt, tilsynelatende enkelt skrevet, og mesterlig komponert... Å gjøre en så sivilisasjonsdissekerende leksjon så positivt oppløft ende, er en bragd i seg selv».

«Godt gjennomført katastroferoman kaster et poetisk tilbakeblikk på verden av i dag... Mandel skriver så visuelt og klart at man ser alt for seg... Hun plasserer seg i sjiktet med smarte nye samtidsfortellere som Gillian Flynn. Kompositorisk puster hun «Game of Thrones»-forfatter George R.R. Martin i nakken ... Kontrasten mellom før og nå, vår gamle og den nye verden uten vant teknologi, gir boken mange poetiske scenarioer som overgrodde biler i kø og klesvask på flyterminalen.»

«Mer ømhet enn satire i en befriende annerledes katastroferoman ... I tillegg til å behandle klassiske temaer som erindring, tap og forgjengelighet setter Mandel i gang interessante refleksjoner rundt estetiske erfaringer.»

Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten

«Emily St. John Mandel setter sitt personlige og poetiske preg på en genre det er vanskelig å briljere i etter Cormac McCarthys «The Road»... personlig og medrivende»

Anne Cathrine Straume, NRK